Den glemte farao - Tut Ankh Amon
Tut Ankh Amon er ved siden av Ramses II de mest kjente faraoene i dag, men inntil Tut Ankh Amons grav ble funnet i kongenes dal, var han totalt glemt. Hvorfor? Tut Ankh Amon var sønnen til Akhnaton, men han var ikke den rettmessige tronfølgeren. Faraos førstekone var nemlig ikke mora. Ni år gammel ble han farao og navnet ble raskt endret fra Tut Ankh Aton til Tut Ankh Amon. Aton var den eneste guden tillot og Amon var den gamle hovedguden som Tut Ankh Amon gjeninnførte. 12 år gammel flyttet gutten tilbake til den gamle hovedstaden Theben. Aja som også hadde oppdratt faren hans, ble Tut Ankh Amons fremste rådgiver og den gamle mannen bar en drøm om selv å bli farao. Tut Ankh Amon giftet seg med sin mer guddommelige halvsøster, men alle barna deres døde og noen var dødfødte. Landet ble styrt av en usikker gutt og en gammel mann. Tut Ankh Amon ble aldri noen stor farao. Han døde altfor ung, rundt 20 år gammel. Enkelte kilder sier han ble 22 år. Røntgenbilder tatt i 1968 av mumien viser at en bensplint ligger inni hodeskallen. Enten døde Tut Ankh Amon i en ulykke eller så ble han myrdet. Mest sannsynlig myrdet Aja Tut Ankh Amon for selv å bli farao. I fire år fikk Aja være farao før han døde og general Haremhab overtok. Haremhab beordret at alt etter Akhnaton og hans slekt skulle fjernes fra egyptisk historie. Tut ankh Amon skulle glemmes og glemt ble han. Verken Tut Ank Amon, faren eller Aja er nevnt i de offisielle dokumentene over Egypts faraoer. Glemselen reddet Tut Ankh Amons gravkammer fra å bli plyndret. Sammenlignet med andre faraoer hadde Tut Ankh Amon et beskjedent gravsted. Tut Ankh Amons innerste kiste var laget i massivt gull og dødsmasken hans er et av historienes vakreste kunststykker. Tut Ankh Amon lå i tre kister, en sarkofag og fire skrin. Inngangen til gravkammeret var fylt igjen med sand og grus og det lå under et annet gravkammer. Først i 1922 ble graven oppdaget.

Pyramidene
I alle tider har menneskene forsøkt å forstå pyramidene. De kristne trodde at de var bygget og plassert slik at prestene kunne studere stjernene. I det 19. århundre trodde mange at målene til pyramidene var gitt av Gud, og ut fra dette kunne man forutsi fremtiden. Men i denne tiden hadde de lærde begynt å lære seg å tyde hieroglyfer, og de begynte å grave ut flere gamle steder. De lærde forstod raskt at pyramidene var gravsted for faraoene. Å bygge pyramidene var et gigantisk prosjekt, den store pyramiden i Giza inneholder 625 millioner tonn stein. Hver enkelt steinblokk veier mellom 2 og 15 tonn. For å ferdiggjøre denne pyramiden under Khufus regjeringstid, måtte blokkene ha blitt produsert i en skala av en stein hvert andre minutt, hver eneste dag i 23 år ! Det er delte meninger blant historikere om dette. Arbeiderne som kuttet, formet og pusset disse steinene måtte ha vært svært dyktige håndverkere.

Luxor - faraoenes hovedstad
Byen er uten sammenligning verdens største utendørs museum. Luxor er en sjarmerende by, hvor Nilens mange cruisefartøyer ligger på rekke og rad langs kaiene. Når man vandrer langs "cornirchen" fornemmer man den engelske kolonitiden; hestedrosjer og basarene gir oss en følelse av at tiden har stått stille. Karnak tempel På Nilens blomstrende og frodige østside, der faraoene en gang levde, ligger det tilsynelatende uendelig store tempelområdet Karnak. Her har titalls av faraoer bidratt med hver sin del. Alt nytt som skulle bygges, måtte være større og bedre enn det som var. Derfor ble byggverkene ganske fantastiske og enorme etter hvert. De første byggverkene her stammer ifra ca 2000 f.Kr. Tempelet stod ferdig rundt Kristi fødsel! Karnak tempel var det eneste tempelet i hele Egypt der man kunne høre stemmene til gudene. Da det ble tatt opp offer, fikk den forskrekkede forsamlingen høre svar som "Takk" , og "Guds nåde er over dere" Folk ble så lykkelige at de hentet mange nye og finere gaver til neste offer. Men det som egentlig skjedde, var at en prest hadde satt seg unne I ei hule under bakken, og ropte som om han skulle være guden! Kongenes dal De gamle egypterne var sterkt bundet til solen. Da solen gikk ned i vest, trodde de at den kom til å dø. Derfor ble alltid vestbredden av Nilen forbundet med døden. Naturlig nok, ble alle gravene lagt på denne siden av elva. På vestsiden av Luxor ligger kongens dal. Her ble 62 av faraoene fra det midtre riket begravet. I alle gravene er det en lang korridor som fører fram til gravkammerset. I denne korridoren er det alltid skrevet på veggene med hieroglyfer.

Hieroglyfer
Skrifttegnene som egypterne brukte, ble kalt for hieroglyfer. I begynnelsen ble hieroglyfene risset inn i stein og fargelagt. Senere ble tegnene skrevet på papyrus ruller med rødt eller svart blekk. Det gamle egyptiske alfabetet har 23 bokstaver og ca 700 tegn i lydskrift. Det kunne leses fra venstre mot høyre, eller fra høyre mot venstre eller vertikalt, alt etter hvilken vei tegnene snudde. Bare konsonantene skrives ned, ikke vokalene. Punktum finnes ikke, så særskilte tegn viser hvor et ord slutter. Det var ikke lenge siden det var helt umulig å lese hieroglyfer. Man hadde ingen oversettelse. Under et gravfunn like ved Luxor fant man ei steintavle med ukjente skrifter på. Ved nøyere undersøkelser fant man ut at det var en tekst som var skrevet på egyptisk (hieroglyfer) og på latin. Man kunne altså oversette hele det egyptiske alfabetet ved hjelp av denne tavlen. Papyrus var det materialet som ble brukt til å skrive på. Det var enkelt å få tak I, fordi det vokste langs elvebreddene. Men det måtte selvfølgelig tilberedes: Det innerse av papyrus sivet ble snittet i tynne remser og lagt lagvis horisontalt og vertikalt. Så ble det presset sammen til et ark, pusset og glattet for å bli papir. Arkene ble festet sammen til ruller og kunne faktisk vaskes og brukes om igjen.

Abu Simbel
Abu simbel er et mesterverk. Det ble bygget ca 1260 f.kr. Søylene du ser på bildet er 15 meter høye. Det er to statuer på hver side av inngangen. Inni fjellet er det en 55 meter lang hall med plass til åtte statuer som er 10 meter høye. Innerst i hallen er den indre hallen som bare fylles med lys to ganger i året. Det er ved høstjevndøgn og vårjevndøgn. I 1960-årene sto Abu Simbel i fare for å bli oversvømt pga byggingen av Aswan-dammen. Hele Abu Simbel ble flyttet for å hindre at det ble ødelagt. Stenblokkene ble hogd ut og fraktet til et tryggere sted og satt sammen igjen.

Mumifisering
I det gamle Egypt trodde man at etter døden ville de reise til en annen verd, denne reisen ville forgå om dagen, om natten ville sjelen deres returnere til kroppen. For at sjelen skulle leve for alltid, måtte sjelen kjenne igjen sin egen kropp. Hvis en sjel ikke kjente igjen kroppen sin, ville den dø. Det er derfor Egypterne ville ta vare på kroppene, etter de var døde, de prøvde å holde kroppene like pene som da de var levende. Mumifisering garanterte et evig liv for sjelen.